Økonomiblogger

Kl 11.33: Ikke bli for negativ!

Wed, 16 May 2012 03:34 GMT

En kjent og kjær leser minnet meg på at Intex eier 10% av egne aksjer, og ved sletting betyr det mer kake på de resterende aksjonærene. I tillegg er det positivt at det er kineserne som nå skal forholde seg til myndighetene på Filipene, og ikke nordmenn, ettersom kinesisk forretningspraksis har større tyngde og kapital i ryggen.

Når det gjelder totalmarkedet: Hva er annerledes i år enn for 12 måneder siden, og hvorfor skal du ikke bli for negativ?

En av de positive effektene av lavere råvarepriser er mindre fare for inflasjon. Det betyr at sentralbankene kan pumpe inn mer penger uten at inflasjonen spiser det opp.
Kredittveksten hos forbruker øker faktisk. Se på den egen Mastercard regning f.eks.
Husprisene i USA har faktisk stabilisert seg til tross for sterkere dollar, noe som tyder på bedre innenlands etterspørsel.
Amerikansk industriproduksjon er bedre -> se bilindustrien. De har omstilt seg og leverer nå knallresultater.
Jobbmarkedet skaper nye jobber hver måned, selv om det bare er 100-200k. Sensommeren 2008 tapte de 5-800.000 jobber hver måned.
Wall Street rykker fra igjen. Bankene har den beste balansen, og er en drivmotor for vekst. Den globale veksten må fortsatt ledes av den største forbrukene -> USA.
Tyskland modnes for ideen om høyere inflasjonsmål, det åpner for mer “spending” og stimuli.
PE mulitplene på S&P 500 ligger mer enn 15% under historisk snitt. Det betyr at aksjer fortsatt er billig.

Disse punktene hjelper deg ikke med å tjene penger i dag eller i morgen, men det kan gi deg et grunnlag for beslutningen om å kjøpe aksjer hvis markedet kollapser videre. Verdensøkonomien og spesielt USA, ser bedre ut i dag enn de gjorde for 12 måneder siden, uavhengig om Hellas forlater Euroen eller ikke.

Kl 11.33: Ikke bli for negativ!

Wed, 16 May 2012 03:34 GMT

Når det gjelder totalmarkedet: Hva er annerledes i år enn for 12 måneder siden, og hvorfor skal du ikke bli for negativ?+ OPPDATERING kl 16.25:

En av de positive effektene av lavere råvarepriser er mindre fare for inflasjon. Det betyr at sentralbankene kan pumpe inn mer penger uten at inflasjonen spiser det opp.
Kredittveksten hos forbruker øker faktisk. Se på den egen Mastercard regning f.eks.
Husprisene i USA har faktisk stabilisert seg til tross for sterkere dollar, noe som tyder på bedre innenlands etterspørsel.
Amerikansk industriproduksjon er bedre -> se bilindustrien. De har omstilt seg og leverer nå knallresultater.
Jobbmarkedet skaper nye jobber hver måned, selv om det bare er 100-200k. Sensommeren 2008 tapte de 5-800.000 jobber hver måned.
Wall Street rykker fra igjen. Bankene har den beste balansen, og er en drivmotor for vekst. Den globale veksten må fortsatt ledes av den største forbrukene -> USA.
Tyskland modnes for ideen om høyere inflasjonsmål, det åpner for mer “spending” og stimuli.
PE mulitplene på S&P 500 ligger mer enn 15% under historisk snitt. Det betyr at aksjer fortsatt er billig.

OPPDATERING kl 16.25: Selv om markedet har dratt seg over nullstreken, og det er flere aksjer som gjør det OK, er det vanskelig å innkassere dette som en seier for optimistene. Indeksen har så vidt begynt å ta igjen det vi falt i går. Når det er sagt, er jeg veldig for optimisme, og mente senest i går at en “bounce” var forestående. Kanskje det er best å bruke denne styrken til å komme seg i cash. Hvordan ser det ut hvis Wall Street vender ned i dag igjen?

Hugin & Munin Weekly – En ukerapport for uke 19 fra ODIN Forvaltning

Wed, 16 May 2012 02:19 GMT

Lekre linjer fra Wilhelmsen

Økonomiske utvikling

Hva økonomene foreskriver og investorene ønsker seg, er ikke alltid sammenfallende velgernes interesser. Denne uken ble markedene minnet om hva demokrati innebærer. I Frankrike vant sosialisten Hollande presidentvalget på motstand mot store innsparinger, og i Hellas gikk tilsvarende partier kraftig frem og skapte forvirring om regjeringsdannelse. Samme fremgang hadde tilsvarende partier i første runde i lokalvalg i Italia.

Onsdag varslet den tyske sentralbanken politikerne om at landet må akseptere en noe høyere inflasjon og lønnsvekst enn andre land i EU så lenge de svake landene i euro-sonen trenger lav rente. Tyskernes lave lønnsvekst har hjulpet eksportindustrien, men hemmet forbruket. I sør-europeiske land har det vært omvendt. Men skal euroen bestå, må rollene byttes om.

Tvilen begynner å bre seg når det gjelder omfanget av budsjettinnstramningene. Signalene fra velgerne, og ikke minst de seneste tallene for veksten i EU, kan ha vært foranledningen til at pengefond-sjef Christine Lagarde denne uken sa at landene må finne en riktig balanse mellom innstramninger og veksttiltak.

Det kan være godt nytt for aksjemarkedet, men i obligasjonsmarkedet økte bekymringene for italienske og spanske statsfinanser igjen. Renten på spanske statsobligasjoner steg til over 6 prosent, som er et nivå Spania ikke kan betjene. Investorenes uro for Spania spredte seg til banksektoren, og ble ikke mindre da staten måtte inn og redde storbanken Bankia.

Porteføljekommentar

Men også anglo-amerikanske banker kom i søkelyset denne uken. Storbanken J.P. Morgan Chase, som klarte seg bra gjennom finanskrisen, og som har vært bevisst på å fortelle nettopp det, måtte innrømme et tap på hele USD 2 milliarder fra derivatposisjoner som lå i grenseland mellom sikring og egenhandel. Slike veddemål med bankens kapital er noe bankene er pålagt å kutte ned på etter fatale utfall fra dette under finanskrisen.

Kanskje er det manglende vekst i Vesten som frister bankene til å løpe etter kjappe gevinster på egne posisjoner. ODIN er ennå ikke fristet av slike banker, og har heller begynt å se på banker i fremvoksende markeder. De har begynt å bli attraktivt priset, og har bedre vekstutsikter. I Norden har vi så langt vært noe tilbakeholdne til forretningsbankene, men ser at skadeforsikring viser premievekst. Finske Sampo fulgte opp Gjensidiges resultater med gode resultater.

Et av ukens høydepunkt var resultatene til det norske rederiet Wilh. Wilhelmsen. Selskapet leverte langt bedre kvartalsresultat enn markedet ventet, faktisk det beste noensinne. Og det i et generelt meget utfordrende shippingmarked. Tallene bekrefter vår tro på selskapet, og synliggjør hvilken suksesshistorie rederiet er i internasjonal sammenheng. Den tidlige satsningen i Sør-Korea og på biltransport kaster nå virkelig av seg. Aksjen er fortsatt svært lavt priset mot inntjeningen.

Her kan du abonnere på ukentlig nyhetsbrev

Morgenrapport Onsdag

Wed, 16 May 2012 00:54 GMT

Litt optimistisk av meg å tro at det ville komme en spillbar “rebound” allerede i dag, for nå ser det ut til at vi går mot en tung åpning igjen. EUR/USD fortsetter å falle, og noteres nå til 1.2689. Valutakrysset har ikke vært under det nivået siden mai i fjor. Ikke et godt tegn, og viser tydelig at investorene “rømmer” Europa.

Det gjør meg ytterligere bearish at sjefen i BHP Billiton, et av verdens største råvareselskaper, sier at han ser ytterligere nedside i råvaresektoren. Han burde vite, ettersom selskapet hans graver, utvinner, selger, frakter, trader alt fra olje, gass, mineraler, kull, jern malm, stål, gull, aluminium og kobber…

-/ JAN VESTRUM i Intex snakker med pressen angående prisingen av egen aksje, og forklarer hvordan risikoen har blitt mindre selv om de har god oppside på prosjektet. De har solgt seg kraftig ned i Mindoro prosjektet til en Kinesisk aktør, men sikret seg en opsjon på 10% ekstra til en høyere “strike-kurs”. Dette betyr at kineserne utvikler gruven, med sin egen finansiering, men Intex kan øke eierandelen fra 20 til 30% hvis prosjektet blir en suksess.

-/ FORUTSETNINGEN for å prøve seg på noen høybeta oljeaksjer i går, var at nyvalg i Hellas allerede var kjent og således ikke ville påvirke markedet negativt før nærmere sluttdato. Det var til og med et vagt håp om at investorene skulle spekulere i et “bedre” valgresultat en periode, men nå ser det ut til at alt det negative skal diskonteres inn raskest mulig. I et sånt klima er stoplossen din beste venn, nest etter kontanter…

Følg med på www.nordnetbloggen.no senere i dag for en liste over positive utviklingstrekk i økonomien. Viktig å ikke bli for negativ!

Jean-Marc Ayrault - Profil av en ny statsminister #BBC

Tue, 15 May 2012 14:17 GMT

Profile: French Prime Minister Jean-Marc Ayrault - BBC:

Mr Ayrault is likely to have a greater say in formulating policy than some of his predecessors, as the president has indicated that he will leave day-to-day business to the government.

His contacts at European level, in particular his expertise on Germany, have already come in useful to Mr Hollande.

As a special adviser during the election campaign, he had the task of liaising with other European left-wing parties. Now, Mr Hollande will look to him to help find common ground with Chancellor Angela Merkel over reviving growth in the eurozone.

...

Lekser å lære fra 1930-årene. #inflasjon

Tue, 15 May 2012 13:50 GMT

"The Austrian Analysis of the Great Depression and the Recent Recession are Wrong":

"What Rule Should the Fed Follow?, by Bruce Bartlett, Commentary, NY Times: ...[T]he ‘Austrian’ theory of the Great Depression ... says that even though there was no inflation during the 1920s, somehow or other inflation nevertheless caused the Great Depression. According to ... the Austrian school ... there was actually some sort of double-secret inflation because the money supply increased. They believe the same thing is happening right now.

When the Austrian theory was first put forward, conservative economists were keen to refute the widespread view that capitalism itself had caused the Great Depression and that the cure was full-bore socialism. The Austrians ... and others, were desperate to show that government was responsible...

Although the Austrian theory was initially viewed sympathetically by conservative economists..., it was abandoned when it became clear that there is no Austrian cure for depressions; the only course ... is to suck it up, let unemployment rise, and purge the mal-investment no matter how painful. Anything ... whatsoever the government does to ... counteract the economic downturn ... is inherently counterproductive...

In the 1960s, conservative economists adopted a different view. The government error was ... responding inappropriately to a garden-variety recession that began in August 1929. ... This ‘monetarist’ theory of ... Milton Friedman and Anna Schwartz ... argued that if the Fed had acted as a lender of last resort, as it was created to do, it could have stopped the Great Depression in its tracks...

The monetarist theory was a far more attractive explanation for the Great Depression that also blamed government. It was largely adopted by conservatives except for a few Austrian holdouts... One attraction of the monetarist theory is that it allows for government action to respond to economic downturns, as opposed to the Austrian do-nothing policy.

When economic downturns arise, monetarists say the Fed should respond by expanding the money supply, not through an expansionary fiscal policy, as Keynesian economics recommends. ...

In the years since, however, the monetarist theory has lost favor among conservatives. They now assert, along with the Austrians, that the only ‘cure’ for recessions is not to sow their seeds in the first place. Those seeds, all conservatives now agree, are sown primarily by the Fed, especially by holding interest rates ‘too low.’

Thus almost all conservatives, including many regional Federal Reserve bank presidents, believe the Fed should raise interest rates soon to prevent a reemergence of inflation, another boom and, inevitably, another bust that may be even worse than the one we have yet to emerge from. ...

The Austrian analysis of the Great Depression and the recent recession are wrong, I think. Unfortunately, that will not deter the conservatives."
(Via Economist's View.)

Den greske tragedien er nesten komplett.

Tue, 15 May 2012 13:07 GMT

"Vi må være forberedt på alt" sa sjefen i Verdensbanken Christine Legarde i ettermiddagstimene idag. Dermed er tragedien nesten komplett.

Legarde skal jeg komme tilbake til, men først kommer vi ikke utenom det faktum at det blir en andre valgrunde i Hellas. Den greske presidenten Karolos Papoulias sa i dag at de seneste regjeringsforhandlingene traff veggen. Opposisjonspolitiker Fotis Kouvelis sa det best etter siste runde rundt bordet: "It's finished".

Valgkaoset som nå pågår kunne vi sett allerede i februar. Husk at Hellas ikke har en folkevalgt statsminister - Lucas Papademos er teknokrat. Hadde valget skjedd i februar ville vinneren mest sannsynlig være samme mann som sa "it's finished".

Samtidig må landet styres. I dag bekreftet en representant for den greske sentralbanken at Hellas valgte å betale 435 millioner euro til kreditorer som ikke godtok avtalen tidligere i år. I stedet for å trekkes gjennom retten og kanskje få retten på sin side med tvungen utløsning av resterende kreditorer som må akseptere avtalen, valgte greske politikere å betale. Hellas viste pokerhånden, det får de svi for.

"This decision sets a commercial, if not a legal, precedent that they are willing to meet their obligations to pay bondholders in full for the other international law bonds that will mature in coming years," he said.

Det er fra Steven Friel, en konsulent til greske kreditorer, til nyhetsbyrået Reuters.

Hellas har gått konkurs før. Det er dermed ingenting i veien for at Hellas kan gå konkurs igjen. Institusjonen som vurderer slike konkurser, og hvorvidt investorer som har forsikret seg mot konkurs skal få utbetalt har i ettertid satt i gang arbeid med å endre reglene, dvs. kontraktene som skrives, fordi utbetalingen ved forrige runde var et hendig uhell.

"Vi har inntil juni før vi ikke har mer penger igjen" er det edrulige svaret den greske politikeren Theodoros Pangalos gav til The Telegraph forrige helg. Lærere skal ha lønn, pensjonister skal ha pensjon. Hellas kan ikke låne penger i markedet, mest fordi ingen vil låne til Hellas. Det er EU som betaler. Det lille av inntekter som Hellas har svinner raskt hen. I dag kom nyheten om at Hellas' økonomi imploderte i de tre første månedene. Nasjonalproduktet sank med 6,2%. Det banker på. Inn kommer en budbringer. Han forteller at over 700 millioner euro forsvant fra greske banker på en dag i det som kan karakteriseres som et 'stille bank-run'. Ikke skyt budbringeren. (Faktisk så var det Sophocles, forfatteren av tragedier, som skrev i 442 f.kr. at "none love the messenger who brings bad tidings.")

Så det er EU og Tyskland som holder liv i den greske økonomien. Er de på gli, eller er det 2. akt i tragedien. Den tyske utenriksministeren legger ikke mye imellom når temaet er Hellas.

What Greece needs now is dependability and the will to reform to help it get over the mountain, in close collaboration with its European partners....

The reforms to achieve this are hard and painful but they are the only way back to growth and competitiveness. There is no alternative.

Mannen som skulle få utenriksministeren på andre tanker, President Hollande, måtte snu flyet tilbake til Paris p.g.a. et lynnedslag. I Brussel vet de ikke om de skal le eller gråte.

Og så kommer vi tilbake til Legarde. Sjefen i Verdensbanken begikk en Kristiansen (nei, det er ikke et verb ennå, gi det tid). Hun snakket om noe alle vet, men som det forventes at man ikke prater om offentlig. Nemlig at IMF forbereder en gresk utflagging fra eurosamarbeidet.

Flere og flere er nå villig til å innrømme det alle vet: Nettopp det faktum at en gresk utgang har vært på bordet hele tiden.

Første regel om gresk exit: Ikke snakk om gresk exit.

Det er ingen positive nyheter på den greske horisonten.

Den greske tragedien er nesten komplett.

Nytt valg forventes i juni.

(Oppdatering: Rettet en paragraf til at 700 millioner euro forsvant på en dag fra greske banker)

Kl 16.34: Skal man prøve seg?

Tue, 15 May 2012 08:42 GMT

Nyheten om nyvalg i Hellas sendte indeksen brått ned, men den kom raskt tilbake. Wall Street ser ut til å ha stabilisert seg, og det skal nok ikke mye til for at nervøse shortere begynner å dekke inn posisjoner.

JPMorgan stiger sammen med resten av banksektoren, og de som vil følge med på live tweeting av årsmøtet for banken kan trykke her. Det er lite sannsynlig at det kommer frem ytterligere grums på dette møte, og derfor tror jeg aksjekursen kan ha oppside i etterkant. Den har fått for mye juling!

Hva kjøper man på Oslo Børs?

Jeg ville holdt meg unna DNB og Storebrand, ettersom de er kraftig ned når både børsen og banksektoren i USA stiger. Oljeaksjene kan derimot være interessante, ettersom ingenting har forandret seg på den gode underliggende businessen. Både SUBC, AKSO og PGS opererer i segmenter med pris og volumvekst, men aksjene er ned 10-15% fra toppen tidligere i år. Seadrill er også en god kandidat, både på grunn av økt utbytte og potensielle nye triggere frem mot 1. juni.

Skal man kjøpe før stengetid? Det er nok tryggere i dag enn i går, siden “usikkerheten” rundt nyvalg i Hellas er borte. Nå vet vi at de må gjøre et nytt forsøk innen noen uker. Markedet skal sikkert ned igjen, når valget nærmer seg og investorene innser at problempartiene kommer til å gjøre det bedre enn forrige gang. Rot skaper politikerforakt, og politikerforakt sender velgerne ut til ytterkanten. Før den tid kan det komme en bounce, og som jeg skrev i morgenrapporten: Facebook sin børsnotering på Fredag kan være en katalysator.

Kl 11.44: Rigg og sosiale medier!

Tue, 15 May 2012 04:07 GMT

Tor Olav Trøim kjøper 200k aksjer i Seadrill, gjennom en TRS avtale som er en populær finansieringsform for større kunder. I tillegg melder selskapet om økt utbytte. Der er heller ikke lenge igjen før John Fredriksen må kjøpe tilbake aksjene han solgte på 235 kr. Opsjonen var gjort på 90 dager, og den har forfall 1. Juni. Aksjen kan stige frem til da, men må opp 7-8% for å komme over det kritiske nivået. Vi har vel sett større underverk i aksjemarkedet før…

Selv om 2 mrd USD høres ut som mye penger, er det ikke allverdens for JPMorgan, som hadde planlagt tilbakekjøp av egne aksjer for hele 15 mrd USD. Kursen har nå falt så mye, at den nærmer seg bokførte verdier på $34. Hvis du tror at ledelsen nå rydder opp, sparker de ansvarlige, og forandrer risikoprofilen frem over, skal du kjøpe aksjer. Hvis du mener Jamie Dimon har mistet kontrollen og det kan dukke opp flere “skandaler”, bør du ligge unna.

Husk at du kan følge Nordnetbloggen på Facebook, gjør en “like” på http://www.facebook.com/Nordnetnorge !

I tillegg vil jeg anbefale å bruke Twitter. Det er mye støy der, husk derfor å være flink til å “avfølge” de man ikke synes kommer med fornuftige innspill. Det viktigste er å ha en twitterfeed som ikke er overveldende, men gir deg akkurat det du ønsker. Mitt Twitter handle er @richardpaulsen og følg gjerne @SisselNordnet også, som skriver om sparing her på Nordnetbloggen.

Skal du kjøpe Facebook aksjen?

Tue, 15 May 2012 03:18 GMT

Facebook blir børsnotert på Nasdaq børsen i USA på fredag og det er enorm interesse rundt denne noteringen. Mange advarer mot at aksjen er overpriset og at dette gir gysninger fra dot.com krasjet, mens andre mener det kan bli en god investering. Bare tiden vil vise hvilken leir som får rett.

Uansett så er det mange som vil handle i Facebook aksjen. I og med at det er et så kjent selskap for mange, ser jeg for meg at mange som ikke er kjent med aksjehandel nå kommer til å foreta sin første aksjeinvestering. Det er like lett å kjøpe en aksje på børsen i USA som i Norge, men det en del vanskeligere å eie en utenlandsk aksje enn en norsk.

Grunnen til det er at papirarbeidet rundt skatterapporteringen kan bli mye mer omfattende ved å eie utenlandske aksjer. I Norge har vi systemer for å håndtere og rapportere handel i norske aksjer via VPS, men utenlandske aksjer må man selv rapportere til skattemyndighetene. De fleste av oss vanlige sparere orker ikke denne rapporteringen.

Et godt tips i den sammenheng er å kjøpe aksjen via en kapitalforsikring/investeringskonto. Da slipper man alt papirarbeidet rundt investeringen og du kan kjøpe deg inn og selge deg ut av aksjen så mange ganger du ønsker uten at det utløser et papirskred som du ville måtte håndtere ved selvangivelsestid dersom du kjøper aksjen via en vanlig vps konto. Husk imidlertid å velge en investeringskonto uten kostnader.

Lykke til med handelen!

Mvh Sissel

Morgenrapport Tirsdag

Tue, 15 May 2012 00:49 GMT

Asiatiske børser svekket seg i natt, etter enda en stygg avslutning på sesjonens laveste punkt i USA. Dette mønsteret har dessverre vært gjeldende den siste uken, og er et tegn på store salgsordre og at investorene ikke ønsker å vedde på oppgang påfølgende dag.

Yielden på 10 årig statsobligasjoner i Italia og Spania er på årets høyeste nivå, og det hjelper ikke at Moodys nedgraderer 26 Italienske banker, inkludert de største.

Jeg har oppfordret leserne til å være forsiktig de siste dagene, og mest sannsynlig blir det en tung start i dag også. Det vil komme kjøpsmulighet på børsen veldig snart, og utløsende faktor trenger ikke å være Europaproblematikken, men kan godt komme fra sektorer som virkelig gjør det bra om dagen:

-/ TEGNINGSBOKEN til Facebook emisjonen har økt prisintervallet og det ser ut til at aksjen blir verdsatt til godt over 100 mrd USD før noteringsdags, som er på Fredag. Merk også at de stenger boken 2 dager før planlagt pga. Overtegning. Dette skaper entusiasme!

-/ I GÅR LA Groupon frem tall som viste at de tjente 2 cent, i stedet for 1 cent per aksje, noe som sendte aksjen opp +14% after hours. Selskapet alene, flytter ikke markedet, men det er alltid mye bedre med aksjer som stiger enn faller.

-/ IKEA BEGYNNER å selge “Uppleva TV” neste måned, om er en TV integrert i tvhylleløsning. Om de klarer å kapre en stor del av TV markedet, som de ikke er en del av akkurat nå, er vanskelig å forutse. Uansett kan det være en trigger for Norske Opera, som muligens skal være den integrerte web browseren på TV apparatet…

-/ TIL OG MED bilsalg er et lysningspunkt, og sektoren rapporterer om høyeste nybilsalg på 4 år. På samme dag for akkurat 4 år siden, lå KOA på 28 kr, mens nå ligger den på 1.7 kr. Mye har skjedd siden den tid, men hvis bilsektoren er på vei opp skal det ikke mye til før KOA kommer på rett spor igjen.

En kleshenger som viser antall "Likes" antrekket har på Facebook? Ja, det har vi.

Mon, 14 May 2012 15:51 GMT

Å internett, er det ingen grenser du flytter?

Over ser du antall "Likes" antrekket har fått på butikkens Facebookside.

Now, anyone with a smartphone could go to the store and pull up the Facebook page to find out the number of Likes that the garment has. The new hooks, however, offer that information instantly and allow for rapid comparisons. There’s a good chance that shoppers will check the comments in Facebook about the garment before buying or post a comment after they purchase it and like it.

Arkiverer denne under 'innovasjon'.

Artikler du ikke har hørt om #469 | Foreldres utdanning og din suksess

Mon, 14 May 2012 15:45 GMT

I min RSS-leser ligger det en folder som ofte har 60 uleste artikler. En dag for lenge siden satt jeg opp en automatisk kildesamler for vitenskapelige artikler. Så når antallet uleste artikler nærmer seg 100 tar jeg en titt innom. Her er derfor noen av artiklene som jeg synes er interessante, og som kanskje gir deg et lite innblikk i hva det forskes på i forskjellige økonomiske fora (meg).

Vi begynner med noe som det forskes mye på, nemlig utdanning. Jeg husker at slike artikler blir trukket frem i anvendt økonomifagene, altså for å diskutere metode. Dette er en artikkel som tar for seg ulike studier som forsøker å si noe om foreldres utdanning påvirker barnas utdanning. Det er et minefelt for feil i å estimere denne effekten, og det er mange måter å samle inn data på. For eksempel bruker en artikkel et register av tvillinger.

The Causal Effect of Parent’s Schooling on Children’s Schooling

Recent studies that aim to estimate the causal link between the education of parents and their children provide evidence that is far from conclusive. This paper explores why. There are a number of possible explanations. One is that these studies rely on different data sources, gathered in different countries at different times. Another one is that these studies use different identification strategies. Three identification strategies that are currently in use rely on: identical twins; adoptees; and instrumental variables. In this paper we apply each of these three strategies to one particular Swedish data set. The purpose is threefold: (i) explain the disparate evidence in the recent literature; (ii) learn more about the quality of each identification procedure; and (iii) get at better perspective about intergenerational effects of education. We find that the three identification strategies all produce intergenerational schooling estimates that are lower than the corresponding OLS estimates, indicating the importance of accounting for ability bias. But interestingly, when applying the three methods to the same data set, we are able to fully replicate the discrepancies across methods found in the previous literature. Our findings therefore indicate that the estimated impact of parental education on that of their child in Sweden does depend on identification, which suggests that country and cohort differences do not lie behind the observed disparities. Finally, we conclude that income is a mechanism linking parent’s and children’s schooling, that can partly explain the diverging results across methods.

Inntekt. Hvorfor er jeg ikke overrasket?
I arbeidsmarkedet foregår det mye interessant. Denne artikkelen fra Thierry Lallemand og François Rycx tar for seg om hvorvidt yngere og/eller eldre ansatte er skadelig for produktiviteten i belgiske bedrifter. Det er ikke snakk om hvorvidt en aldersgruppe er mer skadelig, men det handler om alderssammensetningen i bedriften. Her fra konklusjonen:

Empirical findings, based on two cross-sectional employer-employee matched data sets for 1995 and 2003, show that a higher share of young workers within firms is favourable for productivity. In contrast, an older workforce age structure is found to be harmful for firm value added per capita. These findings are robust to the potential simultaneity problem between firm productivity and workforce age structure. We addressed this issue using a unique panel data set. Finally, additional results indicate that an increase in the share of young (old) workers has a stronger positive (negative) effect on the productivity of ICT firms than non-ICT firms.
A better understanding of the influence of fixed unobserved characteristics of firms on productivity is surely a very promising question for future research. Furthermore, it would be interesting to examine whether age effects on productivity vary according to firm size. Yet, at the moment these issues cannot be investigated for the Belgian economy because of data limitations.

(ICT = Information Communications Tecnology)
Dette er en fersk artikkel fra Norge. Det handler om sysselsetting. Det er Tom Kornstad, Ragnar Nymoen og Terje Skjerpen fra UiO som lurer på hvordan makroøkonomien og andre uforutsette sjokk påvirker kvinners sannsynlighet for å jobbe. Lettere sagt, er det kvinners valg eller (økonomiske) omstendigheter som påvirker sannsynligheten for å være i jobb. Er det økonomien, eller er det antall barn, utdannelse, bygd eller by, mannens jobbsituasjon, erfaring osv. som bestemmer sannsynligheten for en kvinne å være i jobb?

Resultatet er ikke tilsynelatende enkelt å tolke:

However in terms of sequences of “good and bad times” the results are the same. In both samples the effects on individual employment probabilities are small, which confirms the insight that most individuals are able to hold on to a job through a macroeconomic downturns. Nevertheless, the aggregate number of people who become unemployed in those periods may be non-trivial, as our calculations suggest.

We also considered models that use the aggregate female and male unemployment rates as ‘sufficient’ variables for the chance element in individual employment outcomes. The results show that this is more or less the case, and the evidence from the two models is mutually supporting the interpretation that chance effects can play a role in empirical models of individual employment probabilities.
Den siste jeg skal nevne er vannforskning. Vel, vann og litt psykologi. I Australia, et land kjent for tørke og mangel på vann, forskes det på effektene av en offentlig kampanje for å spare vann under tørke. Det er Emma Aisbett og Ralf Steinhauser ved Australian National University som lurer. Det er en offentlig kampanje som stresser det frivillige i konserveringen av vann til gode for alle.

Det viser seg at informasjon om vannstand er selve gullstandarden i ren offentlig informasjon. Det er ingen som stiller spørsmål om kommunen luver om vannstanden, eller om vannmålingene kan være skremselsinformasjon. Det er rett og slett for troverdig, og dermed den mest effektive måten å tvinge frem vannsparing:

On the first point, if a significant proportion of the demand reductions associated with manda- tory restrictions are actually due to voluntary (e.g. indoor-use) reductions, then current estimates of the efficiency losses caused by mandatory restrictions are significantly over-estimated. On the second point, it seems implausible that the voluntary conservation we observe in response to low storage levels would have occurred in the absence of an information campaign. Thus our findings support the conclusions of Syme et al. (2000), who note that survey-based studies find information campaigns associated with demand reductions of around 25%, and conclude that the lack of effect identified in econometric studies is due to limitations in their methodology - including the inadequacy of ‘information campaign’ dummy variables in regressions.

Og nå noe helt annet | Hvorfor har ikke jeg sett dette før ? #magi

Mon, 14 May 2012 14:26 GMT

Å BBC, hva skulle vi gjort uten din eksperimentelle formatering. Dette er fra en serie med magikerne Penn og Teller (du vet, han høye og han som ikke snakker).

Dette er vel en perfekt NRK3 serie?

Siri, utro mot Apple

Mon, 14 May 2012 13:13 GMT

Mye tyder på at det er problemer i paradis. På fredag ble det avslørt at Siri, Appels innebygde assistent i iPhone 4S, ikke lenger favoriserer iPhone 4S eller noen annen iPhone. Dersom du spør Siri hva som er den beste smarttelefonen noensinne, vil hun svare at Nokia Lumia 900 er den beste smarttelefonene noensinne.

For oss Nokia aksjonærer som ellers ikke har så mye å smile over, er dette svært underholdende.

Kilde: Slashgear.com

“My mother never saw the irony in calling me a son-of-a-bitch”
Jack Nicholson

Tilbod

Mon, 14 May 2012 12:00 GMT

av SR

Spar
Denne veka får du sommarkotelettar til 29,90 kr/kg. Vidare er det 40% på melonar, wienerpølse og grillpølse. Det ser med andre ord ut til å berre vera vêret det skal stå på på 17. mai.

Joker
Byr på pølser av kylling, kalkun, storfe og svin til 19,90. Vidare er 10-aren denne veka tredelt kakebotn, samt vassmelon.

Mega
Du får 40% på dessertis og iskaker frå Diplom-is. Vidare er det 30% på go'morgen-jogurt, 99 kr/kg for ytrefilet og 49,90 kr/kg på heil laks. Ver likevel obs på butikkane ikkje kvir seg for å selja to veker gamal fisk som fersk laks. Jordbær til 19,90 er bra for sesongen. Same pris er det òg på store plater frå Nidar.

Rimi
Har eit stort utval varer 3 for 2. Ein del av desse er eit bra tilbod, trass at det ofte er eit stivt utgangspunkt.

ICA Maxi
Fersk rund laks til 39,90 er ikkje feil, men som sagt, "fersk fisk" er ikkje alltid fersk. Her skriv eg med erfaring frå MAXI. Vidare blir det ei søt veke med halv pris på posar med nidarsjokolade, 6,90 kr/hg for smågodt samt 500 g blå druer til 19,90.

ICA Supermarked
199 kr/kg for indrefilet av svin er ikkje feil, men gir framleis ein dyr middag. òg her får du "fersk laks" til 39,90 kr/kg, samt jordbærkorg til 19,90 kr.

ICA Nær
19,90 kr for wienerpølse og grillpølse, jordbær til 19,90 og frielekaffi med 40% avslag.

Oljemarkedsrapport fra SEB

Mon, 14 May 2012 07:09 GMT

Kan lastes ned i PDF her.

Kl 13.40: Katalysator!

Mon, 14 May 2012 05:52 GMT

Markedet selger av på syltynt volum, og nyvalg i Hellas om noen uker kan sørge for at dette trekker ut i tid. Om 6-8 uker er vi midt i sommerferien, og volumet blir enda dårligere. Akkurat nå er det vanskelig å identifisere en katalysator som kan dra oss høyere.

Jeg snakket med en skipsmegler i helgen, som gjør kjøp og salg av båter, primært tørrbulk. Han fortalte at flere av de store internasjonale bankene rydder opp i shippingporteføljen sin, og selger lån i markedet. Det har blitt gjort flere store dealer, der amerikanske hedgefond har kjøpt shippinggjeld med rabatt. Dårlig nytt for rederne som er vant til å be bankene om utsettelse og reforhandlinger, ettersom de nå må forholde seg til en helt annen motpart. Min kamerat mente at dette kunne utløse flere tvangssalg, 0g således større aktivitet i kjøp og salgsmarkedet. Husk at Golden Ocean står klar til å vokse hvis de rette dealene kommer på bordet. OPPDATERING kl 16.16:

Vanligvis ville jeg blitt mer positivt innstilt til aksjer, etterhvert som markedet faller frem til stengetid. Problemet er at jeg frykter vi gjennomgår et sentimentskifte på børsen, som jeg beskrev forrige onsdag. Det er tungt på Wall Street, og hvis Asia skal selge av på dette i natt får vi en “følgefeil” inn i morgendagen. Kjøpsmuligheter vil dukke opp senere, men når skrellene blir såpass kraftig som nå, er timing enda viktigere. På den positive siden er det mange aksjer som blir solgt hardt, og de vil kunne få en saftig reaksjon opp når totalmarkedet stabiliserer seg. Min plan er å bruke tiden på å identifisere god kjøpskandidater, frem til uværet løyer.

Forrige uke så vi styrke i Marine Harvest, som nå er ned 15 øre fra toppnotering fredag. Det skjer mye i bankaksjene, både DNB her hjemme og JPM i USA. Oljeaksjene som har lagt frem gode tall og meldt om rekordhøye ordreinntak, handler på flere ukers lav. Hva skjedde med Norsk Hydro forrige gang den var på 25 kr?

John Sides om Datajournalisikk #myemoroher

Mon, 14 May 2012 03:50 GMT

John Sides via The Monkey Cage

Data Journalism:
What makes data journalism different to the rest of journalism? Perhaps it is the new possibilities that open up when you combine the traditional ‘nose for news’ and ability to tell a compelling story, with the sheer scale and range of digital information now available.
And those possibilities can come at any stage of the journalist’s process: using programming to automate the process of gathering and combining information from local government, police, and other civic sources, as Adrian Holovaty did with ChicagoCrime and then EveryBlock. Or using software to find connections between hundreds of thousands of documents, as The Telegraph did with MPs’ expenses.
Data journalism can help a journalist tell a complex story through engaging infographics. Hans Rosling’s spectacular talks on visualizing world poverty with Gapminder, for example, have attracted millions of views across the world. And David McCandless’s popular work in distilling big numbers — such as putting public spending into context, or the pollution generated and prevented by the Icelandic volcano — shows the importance of clear design at Information is Beautiful.
Or it can help explain how a story relates to an individual, as the BBC and the Financial Times now routinely do with their budget interactives (where you can find out how the budget affects you, rather than ‘Joe Public’). And it can open up the news gathering process itself, as The Guardian do so successfully in sharing data, context, and questions with their Datablog.
Data can be the source of data journalism, or it can be the tool with which the story is told — or it can be both. Like any source, it should be treated with scepticism; and like any tool, we should be conscious of how it can shape and restrict the stories that are created with it.

From the introduction to The Data Journalism Handbook, available here. I think Gene Giannotta for the pointer, who notes this could be an avenue for cross-pollination between journalism and social science.
(Via The Monkey Cage.)

Via "Information is Beautiful" fant jeg denne om retoriske fallgruver (klikk for større):

"Alle" vet det beste er at Hellas forlater euroen, men vet "alle" det?

Mon, 14 May 2012 03:42 GMT

I am personally convinced - and I think the Greek people share this belief in a fundamental way - that we can achieve fiscal consolidation more effectively and we can restore competitiveness in a more fundamental and permanent way within the euro area than outside.

Sitatet er fra Lucas Papademous, den sittende statsministeren i Hellas.

Samtidig vet alle aktørene involvert at det beste økonomiske utfallet ville vært hvis Hellas forlot euroamarbeidet, gjeninførte drakmer og lot valutaen depresiere. Det er ikke uten ulemper, men for Hellas isolsert sett ville være minste motstands vei:

In any exit scenario, the new drachma would depreciate rapidly. ... Goldman Sachs has estimated ... a devaluation of 30 per cent is needed compared with the rest of the eurozone, and more than 50 per cent with Germany.

...

Even if all interest payments were stopped [Greece defaults again], additional austerity would still be needed for a period because Greece’s tax revenues still fall short of its public spending – a primary deficit.

Dette vil innebære at importvarer stiger kraftig i verdi (som olje) og levestandard vil falle (noe den allerede gjør). Håpet er at dette vil bedre konkurranseevnen, og dermed sende økonomien i riktig retning.

Dette har vært kjent fra starten av, men ingen ville si dette høyt i frykt for at Hellas skulle være den første dominobrikken i rekken av sør-Europeiske land som står for fall. I dag stiger renten på spansk og italiensk gjeld, noe Grexit (Greek Exit) debatten må ta mye av skylden for.

Spesielt er det at valget i Hellas har gitt tidligere stumme politikere en mulighet til å snakke høyt om gresk frakobling fra euroen. Strategien om å ikke snakke høyt om mulig utflagging er nå snudd på hodet. Tysk utenriksminister Schäuble:

“We are already at the limits of what is credible for financial markets,” he said. “We cannot force any country to stay in the euro . . . but it would be odd if [we] weren’t prepared for all eventualities which wouldn’t be easy for Europe.”

Problemet er at hvis denne strategien skal lykkes, så må alle snakke om hvor sannsynlig en gresk farvel vil være, og bare gresk. Hvis uroen ikke skal spre seg til Spania og Italia, må alle snakke om hvordan valget i Hellas er grekernes uttrykk for selvstyre, og at utfallet ligger i deres hender - ikke i de som setter betingelser (Tyskland). Alle må snakke om at drakmer er det minst skadelige, og alle må snakke om hvordan Spania og Italia skiller seg fra Hellas.

I fjor fikk man kjeft for å tenke at det var mulig for Hellas og forlate eurosamarbeidet.

Nå går det ikke èn time før noen blir sitert på akkurat det.

For å overbevise markedet til å ikke sende rentene på statsgjeld gjennom skyene (igjen), må "alle" snakke om drakmer.

Det er usannsynlig, men hva er det vi ikke prøver å unngå lenger:

1. Greek euro exit, very possibly next month.

2. Huge withdrawals from Spanish and Italian banks, as depositors try to move their money to Germany.

3a. Maybe, just possibly, de facto controls, with banks forbidden to transfer deposits out of country and limits on cash withdrawals.

3b. Alternatively, or maybe in tandem, huge draws on ECB credit to keep the banks from collapsing.

4a. Germany has a choice. Accept huge indirect public claims on Italy and Spain, plus a drastic revision of strategy — basically, to give Spain in particular any hope you need both guarantees on its debt to hold borrowing costs down and a higher eurozone inflation target to make relative price adjustment possible; or:

4b. End of the euro.

And we’re talking about months, not years, for this to play out.

(Foto av Andrew Mason – med en Creative Commons-lisens.)